Materialguide: Plast.

PET (Polyethylene Terephthalate) er et materiale brukes til forpakninger som flasker og beholdere til næringsmiddel.

PET er et brukervennlig materiale, den er stabilitet, lett og har et transparent utseende som gjør seg utmerket til å eksponere livsmiddel i. En annen fordel med PET er at 100% av plasten kan gjenvinnes til nye produkter,om og om igjen.

Tre av de vanligste PET typene som forekommer i fremstillingen av forpakninger er Amorf PET (APET), Recycled PET(RPET) og Crystalline PET (CPET).

A-PET

A-PET er slitesterkt og enkel å forme hvilket gjør plasten populær ved tilvirkning av plastforpakninger. 
Materialet er blankt og slitesterkt og dette gjør at den fungerer veldig bra til mateksponering.

R-PET

R-PET fremstilles av et ferdig anvendt plastmateriale som f.eks. plastflasker. Plasten sorteres, vaskes og blir malt ned til små flak, som deretter omgjøres så det kan gjenbrukes som et nytt produkt.

C-PET

C-PET er noe mer uklar enn A-PET og R-PET plast p.g.a. at plasten er delvis krystallisert i strukturen. Dette gjør at materialet blir sterkere og beholder sin form ved høye temperaturer. Når matforpakninger fremstilles av C-PET, benytter mans seg ofte av et tynt lag A-PET på ut og innsiden for å gi produktet et blankt utseende.

PE (Polyeten) er et plastmateriale som består av på hydrokarboner og kan derfor fint brennes. Den tåler temperaturer godt og tåler derfor også kulde. PE er også resistent mot kjemikalier, tåler fukt og kan derfor anvendes i vann. Under produksjonen tilsettes ingen og det avgis ingen kjemikalier, med unntak for eventuelle fargeemner som kan tilsettes ved eventuell innfarging av produktet. De vanligste produktene som blir laget av PE er: poser, flasker lokk og plastfolie. PE fremstilles i tre forskjellige styrker med ulik tetthet. De betegnes som:

• LD - Lav densitet = Relativt mykt og lett å bearbeide
• MD - Middel densitet = Noe stivere LDPE, mykere enn HDPE 
• HD - Høy densitet = Stivere, kraftigere materiale

PS (Polystyren) er en vanlig og billig termoplast som fremstilles av etylbenzen og er en hard, krystallklar plast.

PS forekommer både i krystallina og ikke krystalliske former, der krystallina er gjennomsiktig og den ikke krystalliske er noe kraftigere.

Tre vanlige PS materialer for fremstilling av plastforpakninger er OPS, EPS og HIPS.

OPS

OPS er en transparent termoplast som produseres ved at polystyren strekkes i to retninger, på lengden og på tvers. Dette bidrar til at materialet blir stivt og hardt. Først og fremst bruker man dette materialet til transparente beholdere og lokk p.g.a klarheten. OPS er godt egnet til kalde og tørre livsmidler, og skal ikke anvendes til varm mat.

EPS

EPS er en sprø plast som forbindes med skumplast og isopor. ESP fremstilles ved at små perler av polystyren med tilsetting av pentan utsettes for varme og trykk. Perlene utvides til kuler bestående av 98% luft og 2% polystyren. Det er den stillestående luften i cellene som gjør EPS til et meget lett materiale som isolerer både kaldt og varmt godt.

HIPS

HIPS er en type polystyren hvor man tilsetter butadiengummi for å gjøre materialet mykere og gi den en seighet som gjør at plasten blir formbar. Materialet passer best til kalde og tørre livsmiddel og forpakninger som er laget av HIPS er ikke egnet for oppvarming av mat. Gummien gjør at HIPS er mer motstandsdyktig mot fett enn hva for eksempel OPS er.

PP (Polypropen/Polypropylen) er en lett termoplastisk polymer med høy motstandskraft mot kjemiske anstrengelser. PP har en høy resistens mot utmattelse, hvilket innebærer at den kan bøyes og brettes flere ganger uten at den blir ødelagt.

Materialet har et stort bruksområde og anvendes ofte til matforpakninger som fat og former. PP tåler høye temperaturer og er å finne i forpakninger som kan varmes i mikro. Materialet blir sprøtt ved lave temperaturer og glassforvandlingstemperaturen er ca. -20°C.

BOPP

BOPP (Biaxiellt orienterad polypropylen) er ofte materialet i poser og plastfolie. ”Biaxiellt orienterad” innebærer at plasten strekkes ut i ulike retninger og gjør plasten stiv og vanskeligere å tøye. BOPP kan anvendes til både varme og kalde livsmiddel.

PLA (Polylaktid)er et biologisk nedbrytbart termoplast som fremstilles av 100% fornybar råvare. Maisstivelse eller rørsukker er en vanlig råvare for fremstilling av PLA.

PLA er et sprøtt og transparent materiale med god motstandsdyktighet mot fett. Materialet begynner å brytes ned i ca.58 grader og forpakninger som er laget av PLA skal brukes i lave temperaturer. Plasten dekomponeres til melkesyre mellom 45-60 dager.

PVC (polyvinylklorid) er en klar, hard og tett plast som ikke brytes ned av kjemikalier. PVC inneholder klor, er brannhemmende og kan fremstilles i et flertall kvaliteter. Materialet i seg selv er relativt stivt, derfor tilsetter man i visse fall mykgjørende, for og lett kunne håndtere og forme materialet. Først og fremst bruker man mykgjørende til produkter som matfolie eller engangshansker hvor man ønsker et mer elastisk materiale.

PVC anvendes ofte til plastfolie som er egnet til kjøtt, og til vannflasker og plastflasker. Det er også et vanlig materiale til flasker for rengjøringsmidler.

PVC plastprodukter som inneholder ftalater (benszylbutylftalat eller BBP, diisonylftalat eller DINP og diisodekylftalat eller DIDP) bør ikke anvendes ved håndtering av fete livsmidler.

PC (Polykarbonat) er en meget holdbar plast som ofte beskrives som «uknuselig plast». PC anvendes på grunn av kombinasjonen av at den tåler både varme og kuldte veldig godt. Et vanlig bruksområde for PC er kjøkkenredskap som skal tåle høye temperaturer, som f.eks. sleiver og visper. Materialet brukes også til plastglass og plastforpakninger som kan vaskes og brukes flere ganger.